Mannen som elsket Yngve

Nok en norsk film som handler om kjærlighet. et fåtall av de norske kjærlighetsfilmene er no særlig bra, men denne er et untak. filmen er spilt inn i stavanger, og kom ut i 2008. filmen er basert på boken med samme navn, og handler da om det samme. Jarle Klepp er en normal ungdom som lever i stavanger på slutten av 80 tallet. han har dame, og spiller i band. En dag starter Yngve i klassen til Jarle, noe som Jarle ikke trodde skulle være så farlig, for han er jo ikke homo.. eller er han det? han begynner å kjenne en følelse inni seg hver gang Yngve er i nærheten, eller når noen snakker om han. han starter å se alt i et annet lys, og om det er riktig å være sammen med Katrine når han er forelsket i Yngve. han begynner å droppe bandøvinger for å spille tennis med Yngve, og dette går ikke umerket forbi for resten av bandet.
dette er en film som kanskje har litt kjedelig start, men som bygger seg opp kommer til et poeng mot slutten. dette er en fin norsk film, som jeg vil gi en grei 4.

Overlevelse

Her er igjen en sjokkerende overlevelseshistorie fra virkeligheten. Historien jeg reffererer til er fra dagbladet den 5 mars 2008. Det står om en flystyrt som var i andesfjellene i 1972, og som nå skal filmatiseres. gruppen med mennesker som var på det flyet ble "tvunget" til å spise de som ikke overlevde styrten for å overleve. dette er sjokerende ord for oss som ikke har opplevd situasjonen selv på nært hold, men som beviser at mennesker gjør de sykeste ting for å overleve. de var alene i over 70 dager oppi fjellene, med begrensede mengder mat, drikke og ly for vinden. det som er så utrolig er at de kjempet seg videre, selv om at de viste at de kanskje ikke vill se familiene sine igjen. de tok seg gjenom storm og kulde, snø og regn, men holdt alltid motet oppe. de fordelte roller innad i gruppen; noen ble leger og sykepleiere mens andre fikk i oppgave å reparere radioen. de skjønte at de måtte jobbe som et team for å overleve, og ikke gå etter sterkeste mann vinner prinsippet. dette er noe mange av oss glemmer i daglig livet, men som også er viktig når man er i sivilisasjonen. grunnen til at jeg valgte å skrive om denne historien er at jeg blir så fasinert over slike overlevelseshistorier. det er merkelig å se eller høre om at man får tilbake det overlevelses instinket når man er alene på en øy, eller langt borte fra alt og ingenting. de ble reddet rett før julaften, og da var de fleste i god behold etter oppholdet. selvfølgelig noe forvirret og sultne, men i god behold.
Bildet er fra da redningshelikopteret først kom for å redde dem.